Cybersikkerhetstrender 2026 – hva du trenger å vite

I dette innlegget får du en gjennomgang av hva cybersikkerhet innebærer i dag, hvorfor det er viktig, hvilke cybertrusler du må ha kontroll på og seks trender som vil være i fokus i 2026.

Hva er cybersikkerhet?

Cybersikkerhet handler om å beskytte mennesker, systemer, nettverk, applikasjoner og data mot cyberangrep gjennom en kombinasjon av teknologi, prosesser og policyer. Det handler om å forebygge, oppdage og håndtere digitale trusler som kan føre til datatyveri, utpressing, driftsforstyrrelser eller i verste fall samfunnsforstyrrelser.

En moderne cybersikkerhetsstrategi er en sentral del av organisasjoners risikohåndtering, særlig når det gjelder å håndtere cyberrisiko. Antall angrep øker og de blir mer sofistikerte, samtidig som de i stadig større grad drives av ny teknologi som generativ AI, skyløsninger, IoT og distribuerte arbeidsmåter. Det gjør cybersikkerhet til en nødvendighet for bedrifter, offentlig sektor og individer.

Cisco definerer cybersikkerhet som å beskytte systemer, nettverk og programmer fra digitale angrep. IBM understreker at mennesker, teknologi og prosesser må samspille for å bygge et sikkert digitalt miljø.

Ulike typer cybersikkerhet

For å bygge et sterkt forsvar kreves flere lag av beskyttelse:

• Nettverkssikkerhet – stoppe uautorisert tilgang til nettverk
• Endpoint-sikkerhet – beskytte datamaskiner, mobiler, servere m.m.
• Applikasjonssikkerhet (AppSec) – tette sårbarheter i programvare
• Skysikkerhet – sikre data og applikasjoner i sky- og multicloud-miljøer
• Identitetssikkerhet (IAM, MFA, Zero Trust) – kontrollere hvem som har tilgang til hva
• Informasjonssikkerhet (InfoSec) – beskytte både digital og fysisk informasjon
• Kritisk infrastruktur-sikkerhet – forsvar av samfunnsbærende systemer
• AI-sikkerhet – beskytte både AI-systemer og mot AI-drevne angrep

Hvorfor er cybersikkerhet viktig?

Cyberangrep kan føre til identitetstyveri, datalekkasjer, økonomiske tap, regulatoriske bøter og skadet tillit. Angrep mot kritisk infrastruktur som sykehus, energiforsyning og banker kan få meget alvorlige følger for hele samfunnet.

Global kostnad for cyberkriminalitet forventes å nå 10,5 billioner USD årlig i 2025, og den gjennomsnittlige kostnaden for et datainnbrudd er cirka 4,88 millioner USD. Det er også en global mangel på cybersikkerhetseksperter, som ifølge World Economic Forum kan utgjøre omtrent 85 millioner personer innen 2030.

Vanlige cybertrusler

De mest forekommende truslene i dag inkluderer:

• Ransomware – låser filer eller systemer og krever løsepenger
• Malware – skadelig programvare som gir uautorisert tilgang eller skader systemer
• Phishing – falske e-poster eller meldinger som lurer brukere til å gi fra seg data
• Identitetsangrep – stjålne eller misbrukte brukeroppgaver, ofte via nettfiske eller tyveri av innloggingsdetaljer/autentiseringsdetaljer
• Innsidertrusler – feil eller misbruk fra ansatte, partnere eller kaprede kontoer
• AI-drevne angrep – f.eks. prompt injection (skadelige instruksjoner i en brukerinnmating) eller AI-genererte phishingkampanjer
• DDoS-angrep – overbelastning av systemer for å slå ut tjenester
• Social engineering – manipulering av mennesker snarere enn teknologi
• Cryptojacking – kapring av dataressurser for å utvinne kryptovalutaer

Hvordan ser virkeligheten ut når det gjelder tredjepart, PII og AI knyttet til cybersikkerhet?

Sett deg inn i hvordan andre tenker og mener. Det gjør det lettere å forstå hva andre satser på og hva deres cybersikkerhetsutfordringer sier om din hverdag:

• 44% av organisasjoner gjør over 100 tredjepartsvurderinger hvert år men bare 4% av organisasjoner har høy tillit til at deres tredjepartsundersøkelser/evalueringer virkelig tilsvarer den faktiske tredjepartsrisikoen.
• Nesten 4 av 10 bedrifter bruker flere ulike undersøkelser for ulike risikodomener og sender i snitt 55 undersøkelser til tredjepartsleverandører.
• 57% angir at operasjonell og finansiell risiko er de viktigste faktorene når de overvåker tredjepartsrisiko.
• 24% av organisasjonene ble rammet av sikkerhetshendelser forårsaket av tredjepart i 2024, en økning fra 9% i 2020.
• 40% av krav på cyberforsikringer involverer en tredjepart i forbindelse med innbruddet
• Nesten halvparten av alle datainnbrudd i 2024 involverte personlig identifiserbar informasjon (PII), noe som gjør det til den vanligste typen stjålne eller kompromitterte data.
• Organisasjoner som bruker AI og automatisering innen sikkerhet oppdaget og stoppet datainnbrudd nesten 100 dager raskere i snitt enn de som ikke bruker disse teknologiene.
• 89% av sikkerhetssjefene som deltok i undersøkelsen mener at AI og maskinlæring er viktig for å forbedre deres sikkerhetsstilling.
• 47% av organisasjoner prioriterer å videreutdanne sitt eksisterende personale i AI-spesifikke ferdigheter.
• 78% av AI-brukere tar med seg egne AI-verktøy til jobben (BYOAI).

6 fremtidige cybersikkerhetstrender

Stadig flere bedrifter tvinges til å forholde seg til ransomware som en realitet i sin virksomhet. Nesten halvparten har i dag en policy som åpner for å betale løsepenger, og for mange har det blitt en tilbakevendende budsjettpost.

Det er ikke så rart når mer enn halvparten av alle organisasjoner ble rammet i løpet av det siste året. Særlig utsatt for ransomware er bransjer som helse- og omsorg, finansielle tjenester, industri, teknologi og energi.

Hvordan vil virkeligheten for cybersikkerhet endre seg? Hva må du satse på akkurat nå for å kunne møte fremtiden?

1. AI tar plass i forsvarslinjen

Kunstig intelligens er på vei til å bli en selvfølgelig del av sikkerhetsarbeidet. Neste generasjons plattformer bygger på AI-styrte agenter som selv kan isolere kompromitterte systemer og initiere tiltak. Eksempler på hva AI brukes til:

• Automatisert respons: isolere systemer og stoppe angrep uten menneskelig innblanding
• Avanserte angrep: generere hyperpersonaliserte phishingforsøk og skadelig kode
• Anomalideteksjon: bygge baselines for normal oppførsel hos brukere og enheter for å oppdage innsidertrusler

Kappløpet mellom angripere og forsvarere gjør at innovasjon i forsvarsalgoritmer og samarbeid om trusseinformasjon blir avgjørende.

2. Zero Trust blir normen i skyen

Zero Trust innebærer at ingen bruker eller enhet får implisitt tillit. All tilgang verifiseres kontinuerlig og begrenses til minst mulig nivå.

Dette blir særlig viktig når organisasjoner flytter til hybridsky og multicloud-miljøer. Vi ser tre tydelige utviklinger:

• Innebygde sikkerhetsprinsipper: kontinuerlig autentisering, minst mulig tilgang og mikrosegregering i skytjenester
• Dynamiske policyer: tilpasset i sanntid basert på enhetens helsestatus, geografisk plassering og risikonivå
• SaaS-spesifikke gateways: løsninger for skybaserte applikasjoner som gir kontroll over sesjoner og kan oppdage avvik i brukeratferd

3. Reguleringer gjør compliance til et konkurransespørsmål

Regelverkene blir stadig mer omfattende. GDPR er godt etablert og setter rammene for hvordan personopplysninger kan behandles. NIS2-direktivet skjerper kravene til hvordan samfunnskritiske og viktige virksomheter må arbeide med cybersikkerhet, blant annet gjennom hendelsesrapportering og tydelige sikkerhetstiltak.

DORA (Digital Operational Resilience Act) retter seg særlig mot den finansielle sektoren og fokuserer på operasjonell motstandsdyktighet og håndtering av IT-relaterte risikoer. Samtidig kommer EUs Cyber Resilience Act, som stiller nye krav til at produkter med digitale elementer skal være sikre gjennom hele sin livssyklus. Tre områder å ha kontroll på:

• AI og transparens: reguleringer krever at organisasjoner kan vise hvordan algoritmer tar beslutninger og håndterer bias
• Automatisert compliance: Med hjelp av AI, RPA og plattformer som Softadmin® kan organisasjoner gjennomgå logger og dataflyt løpende og automatisk flagge avvik
• Forretningsverdi av etterlevelse: organisasjoner som kan vise høy sikkerhet vinner i anskaffelser og styrker sitt varemerke

4. Automatisering og orkestrering effektiviserer sikkerheetsarbeidet

Presset på sikkerhetsteamene øker, noe som gjør automatisering avgjørende. SOAR-plattformer (Security Orchestration, Automation and Response) brukes for å håndtere hendelser raskere og mer effektivt. Trenden kan beskrives i tre deler:

• SOAR og trusselintelligens: hendelser kan løses via samtalebrukergrensesnitt og automatiserte runbooks
• Digitale tvillinger: simulere angrep i et realistisk miljø og forbedre hendelsesplaner
• FinOps møter SecOps: ressurser fordeles automatisk dit de gjør mest nytte uten å sprenge budsjettet

5. IoT, 5G og edge skaper nye utfordringer

Når milliarder av enheter kobles til 5G øker angrepsflaten dramatisk. For å møte dette kreves nye løsninger:

• Distribuerte brannmurer og lettvektsagenter: beskytter edge-enheter som selvkjørende biler og smarte fabrikker
• Identitetshåndtering: Ved å bruke maskinvarebaserte sertifikater og en desentralisert PKI (Public Key Infrastructure – en infrastruktur for digitale sertifikater og kryptering) blir det vanskeligere for angripere å kapre identiteter eller overta enheter
• Edge-AI: Analysen skjer direkte på enheter som kameraer, rutere og sensorer, i stedet for å sende data til skyen. Dette gjør at avvik kan oppdages i sanntid, med kortere responstider og mindre nettverksbelastning

6. Sikkerhetskultur på alle nivåer

Tekniske løsninger er ikke nok. Den menneskelige faktoren er en avgjørende del av sikkerheten. Organisasjoner beveger seg fra årlige opplæringer til mer kontinuerlige satsinger:

• Phishing-simuleringer: regelmessige tester tilpasset brukernes behov
• Mikrolæring: korte innsatser knyttet til virkelige situasjoner
• Styrenivå: cybersikkerhet integreres i risikorapporter og økonomiske beslutningsgrunnlag
• Trygg kultur i sikkerhetsteamene: når medarbeidere tør rapportere problemer øker både oppdagelsesgrad og innovasjonsevne.